Forresten, så har jeg funnet den franske radiokanalen i Oslo! Så er det noen her som snakker fransk likevel da…

Oslo!

Sånn. Da var jeg på plass på Sogn studentby, et kvarters gange fra Blinder’n. Sogn Studentby virker foreløpig bare supert. I går fikk vi pølser ute på plenen, og etterpå utforsket Francesca og jeg den lille puben som ligger her, Amatøren, hvor de hadde både billig øl og god stemning.

Oslo er full av folk uten klær som drikker øl på plenen utenfor lesesalen og feirer at de er ferdig med eksamen. Jeg sitter inne på lesesalen. Jeg har mange sider å lese, og ganske mange sider som skal skrives også, innen jeg kan begynne sommerferien. Så mens alle andre bruner seg og koser seg i det fine været sitter jeg og ser på at det jeg hadde av farge fra Dakar svinner sakte men sikkert hen..

Jeg har allerede vært to ganger på lesesalen, og er ganske stolt. I går hadde jeg årets første og siste seminar, som gikk ut på å snakke om hva vi har opplevd dette semesteret.

På mandag møtte jeg et piggsvin på vei hjem fra U1. Den skulle samme vei som meg, og to andre kattepuser. Så jeg tok et par bilder og klappa den, har nemlig alltid lurt på hvordan det kjennes ut å klappe et piggsvin. Det var litt rart, var som å ta på en masse tynne pinner. Men den var veldig søt.

I morgen skal jeg på premieren på Sex & City filmen sammen med alle klubb-jentene. Og siden alle skal ha på kjole og det er kjempeviktig skal jo jeg det også. Men min har afrikansk mønster!

Hjemme igjen!

Da var jeg jammen hjemme i Porsgrunn igjen etter 4 måneder på reisefot. Igjen. Siste uka i Dakar gikk med til å stresse rundt for å få kjøpt alle gavene og sett alle som måtte ses før hjemreise. Siste natten ble tilbragt hos familien i Guediwaye, noe som var helt supert. Skal prøve å si dette uten at det blir en klisjé(fordi det liker jeg ikke), men da ble liksom sirkelen sluttet. Siden det var der alt begynte en gang i februar. Så med sekken stappet full av sandmalerier og couscous, og en kora under armen satte jeg kursen mot Paris.

Det første som møtte meg på vei ut av flyet på Charles de Gaulle var lukten av croissanter. Da vet du at du har kommet riktig sted! Etterpå kom jeg ut i en tidlig kald parisermorgen, og en forfrossen eks-senegaleser må ha sett litt fortapt ut der hun sto og ventet på bussen, for plutselig ble jeg vist inn i et varmt venterom og tilbudt kaffe av en veldig hyggelig mann som jobbet for Air France.

En uke i Frankrike var en fin myk overgang på vei hjem til rare Norge hvor ingen snakker fransk.. Snart er det norsk studenhybel neste, og eksamen. På tide å jobbe litt igjen..

Casamance!

Da var jeg tilbake i Dakar etter en uke på tur. Kris og jeg dro med oss Galy, Dialy og Meissa på tur, og dro på besøk til Thiarra, landsbyen der Galy er vokst opp. Det var veldig kult, vi besøkte skolen og det lille helse-senteret og overnattet hos onkelen til Galy. Kort oppsummert var det fryktelig varmt, mye mango(nam!), mange barn(veeldig søte altså), og mye styr og ståk rundt de to toubab’ene. begge hadde vi vært så lure å ta på oss skaut og afrika-habitt, men utpå kvelden begynte småjentene å dra i noen hårtuster som stakk ut av skautet mitt, og da jeg tok det av var det mye begeistring, og enda mer da Kris avslørte sine blonde lokker, og det småjentene lurte på først og fremst var: “liniatala??” “Hva koster det” på wolof. Hehe. De var kjempesøte, Galy fortalte oss etterpå at vi var de første hvitingene på besøk i landsbyen, og vertfall de første som overnattet, og det må jeg si er litt stas å tenke på. Ikke rart vi ble utnevnt til æresborgere!

Etter besøket i landsbyen, og en strabasiøs ferd mot Ziguanchor med to biler som gikk i stykker og veldig lite mat og enda mindre vann, møtte vi Cecilie der dagen etter og dro avsted til Ile de Karabane. Der tilbragte vi to late dager på stranda før vi satte kursen tilbake til Zig for å ta båten tilbake til Dakar. Det var forresten en veldig super båt. Rent og pent, mye fokus på sikkerheten, og en god seng til hver og en, for fort gikk det jo ikke akkurat..

Akkurat nå sitter jeg på den ene kaféen hvor de har trådløst internett, det stedet vi fortsetter å komme tilbake til uansett hvor kjipe betjeningen er og uansett hvor drittdyr maten er. Men nå har de kanskje skjønt at de ikke blir kvitt oss for de har faktisk begynt å bli litt mer sympatiske. Veldig god bissap-juice har de i det minste. Men ikke et åpent kjøkken, desverre for min del for jeg er ganske sulten.

Om en uke skal jeg dra. Det er litt trist, men jeg gleder meg samtidig. Ikke til å dra på flyplassen og stå der uten visum fordi de har fått ny innenriksminister og derfor ikke har klart å skaffe meg et nytt visum innen jeg skal hjem, og jeg derfor mest sannsynlig må punge ut med en passelig sum for å slippe bråk.. Men men, har blitt forsikret om at de uansett kommer til å slippe meg ut av landet og da er det jo egentlig greit

I dag har jeg vasket tøy til den store gullmedaljen. Har blitt en reser på å vaske for hånd, noe jeg ser for meg at kan bli hendig i min framtidige studenthybel-tilværelse på Sogn. Så går vaskemaskinen i stykker vet dere hvem dere skal ringe folkens! (Kanskje også en idé å ringe en sånn reparatør, for det er ikke mitt felt altså).

Jeg håper det regner litt når jeg kommer hjem(ikke for mye da), og at mamma kan lage laksemiddag… Og kjøpe masse knekkebrød og brunost.. Og melk! Tar gjerne kjøttkaker og poteter også, eller kanskje potetmos, det er godt! Nå skal jeg bare spise ris hele uka, sånn at jeg er helt sikker på at jeg får nok før jeg drar hjem! Også må jeg jo sole meg litt, men ellers tror jeg denne uka blir ganske trankill. Også må jeg sove i familien siste natta selv om jeg ikke har så lyst lenger fordi han onkelen min driver og er så utrolig amorøs, han skjønner virkelig ingenting, er ganske slitsomt. Type: Nå er jeg sur på deg fordi du ikke gidder å snakke med meg så da vil jeg ikke spise middag. Takk skal du ha.

Jeg hadde en veldig fin taxi tur her forleden. En kompis fulgte meg til bilen, så sjåføren lurte på om han var kjæresten min. Jeg sa nei, og da så han sitt snitt til å presisere ganske nøye at han ville gjerne ha en pen kone, hvit pen kone, som meg. Jaha, takk men det kommer ikke til å skje. Liker du Senegal? Ja det er helt fantastisk. Er senegaleserne gode i senga? Du det vet jeg ingenting om. (Det var sånn ca her det hele begynte å bli en smule ubehagelig alene i en taxi klokken tre om natten) Du må prøve, senegalesere er dødsbra i senga. Jaha. Jeg vil ha en hvit pen dame som deg. Oi sann du, jeg bor visst her jeg, her er litt ekstra tips, hade på bade.

Heldigvis er de fleste senegaleser snille og ærlige, og selv om det har blitt en del frierier har jeg alltid kommet fram i taxien!

Dakar normal

Nå var det fryktelig lenge siden jeg har skrevet noe her. Livet i dakar går sin vante gang; late dager, kjøre litt buss og car-rapide, spise litt ris(men det blir aldri nok), slenge ut de vante frasene på wolof, si takk og huske og snu seg hver gang man hører psssst! på gata(eller “belle-gazelle”), et par markedsrunder(stoff-markedet har etterhvert blitt en favoritt), besøk hos familien, en tur på stranda i ny og ne, og en fest i blant

Denne uka har faktisk Francesca og jeg tilbragt opptil flere timer på universitetsbiblioteket for å bla gjennom gamle aviser for å finne avisartikler om streiken etter at det ble klart at den skal bli gjenstand for semesteroppgave på 10 sider på fransk.. høres fryktelig mye ut når man ser det skrevet på den måten gitt.. Men det skal gå så fint, vi fortjener vel en heftig juni-måned på Blinder’n etter dette “semesteret” i Dakar.

I skrivende stund oppholder jeg meg i Senegal uten visum, og venter og håper på at jeg skal få et nytt innen jeg skal hjem. I dag har jeg ombooket billetten min, så nå har jeg endelig en dato! 19. mai  er det hade Dakar og hello Paris. Den 21. toger jeg til Caen for å gjenoppleve livet på fransk studenthybel et par dager, også blir det en helg i Paris før jeg drar til Oslo den 27.

I morgen drar Francesca hjem og jeg blir helt alene i den store leiligheten! Heldigvis skal vi på en liten ukes utflukt til Casamance, hvor vi tar med oss Galy, Jally(bedre kjent som kjærlighetsonkelen) og en annen kompis som heter Meissa. Der skal vi besøke landsbyen til Galy og den gamle skolen hans, og forhåpentligvis få et par dager i solen også. Vi skal kjøre nattbåt, og Galy er veldig spent fordi han aldri har kjørt båt(og kanskje også litt fordi han ikke kan svømme, men jeg har lovet å redde han hvis båten synker så det går nok bra).

I dag fikk jeg de siste klærne mine fra skredderen, så nå er det i boks, begynner så smått å få kontroll på alt av gaver og annet som skal ordnes før hjemreise(unntatt det møkkavisumet som jeg kanskje må innse at jeg må reise hjem uten)..

I går var jeg i Guediwaye på besøk og spiste Djé bou djenne. Nam! Jally har reparert djembé-tromma til Cecilie, så fikk med meg at han stemte den(aldri tenkt så mye over at man stemmer trommer, men det skal være sikkert og visst at man gjør, og litt av en jobb er det også), og så spilte vi alle sammen litt tromme og danset litt rundt i stua, og da var det kjempestemning! Høydepunktet var kanskje da Francesca dro igang “Jeg gikk en tur på stien” mens Galy trommet i vei! Alle er veldig fornøyd, og det snakkes stadig om fletter og mesh før hjemreise.. Jeg er litt skeptisk. Tenkte det hadde vært hyggelig å tilbringe siste natten før jeg reiser i familien, og da jeg spurte om det var greit fikk jeg til svar at det var da en veldig merkelig ting å spørre om, dette er jo hjemme hos deg! Det er veldig hyggelig

hvem skulle trodd…?

Nå er streiken ved Université Cheikh Anta Diop de Dakar over. Endelig. Men, det ser ikke ut til at jeg skal få oppleve å være student i Dakar, noe jeg akkurat nå kjenner at er helt greit. Blinder’n sier at vi skal komme hjem, de sier ikke noe om når, men at vi har eksamen i juni. Men vi vet ikke når. Ja ja, er jo ikke akkurat ukjente med fenomenet venting her så…

Jeg har endelig fått tatt ut flettene! Puh! I samme slengen lovet moren min meg at hun skulle flette meg noen flotte lange fletter før jeg drar hjem, noe jeg kjenner at jeg igrunnen ikke er så interessert i så må prøve å få vridd meg ut av det på en eller annen måte… hehe

I morgen skal vi på moteshow til en kompis, er veldig spent på det Ellers skal jeg få en baobab i dag. Kult.

Neste uke skal jeg kanskje booke flybillett hjem. Hvem skulle trodd…?

Hverdagsliv i Dakar

Siden sist har jeg vært på stranda, vært på nattklubb, vært på Sabar og danset senegalesisk dans, vært i Guediwaye og blitt flettet av mamman min(noe som kanskje er det styggeste jeg har sett i hele mitt liv, men alle her elsker det jo..)… Har også fått beskjed fra blindern om at vi kan drite i semesteroppgave hvis universitetet i Dakar tilbyr oss privatundervisning(noe som de mente var ganske sannsynlig), og snakket med Dekanus som ikke hørtes så veldig positiv ut til at det skulle ordne seg.

Dette semesteret har for meg vært den tiden i hele mitt liv som jeg har hatt minst kontroll over hva som skjer neste dag, neste uke, neste måned, eller neste år. Og så utrolig mye frem og tilbake det har vært, og stakkars alle dere som har måttet holde ut med all klagingen min!

Til slutt, i dag, har vi fått beskjed fra blinder’n om at vi mest sannsynlig likevel får komme hjem og skrive oppgave og ha en eksamen.. Har aldri vært så forvirra i hele mitt liv, men nå ser det jammen ut som ting ordner seg likevel! Akkurat nå føles det ut som at hodet mitt skal sprenge, men det er jo heller ikke første gang i løpet av de siste to månedene..

Uansett, konklusjon: Hurra! (tror jeg)

Takk!

Det er utrolig hvordan det hjelper å klage litt, særlig når man får så mange hyggelige og trøstende ord tilbake! Takk skal dere jammen ha, alle sammen som har skrevet til meg om hvor teit jeg er som ønsker meg bort fra dette og hjem til kjipe ting som regn og skolebenk

Nå skal det også sies at alt føltes uendelig mye lettere og bedre etter bare en natts søvn, som det så ofte gjør, og denne uken er det helt supert. Har begynt på fransk-kurs(endelig) og kommet meg på trening(med afrikansk sprett-rumpe til instruktør) og trives uendelig godt i den nye leiligheten, som bare er så utrolig praktisk plassert!

I tillegg har man fått kost seg litt, vært ute på nattklubb og vært den som dro først hjem da klokken var blitt fem om morgenen, og fått noen nye venner. Det nyeste, og mest interessante bekjentskapet er Louis, som er en av disse hard core hip-hop gutta vi har blitt kjent med, de har til og med sin egen gruppe: Gunboyz. Og hvis noen skulle finne det interessant har de en video liggende ute på u-tube som heter galsen rap. (ikke det beste jeg har hørt, men utrolig stas!). Se da for deg en hip-hop fyr med caps, og deretter at du kommer hjem til han på besøk for første gang. Vi kom dit for å drikke litt øl med gutta, som er veldig hyggelige. Først må vi stå på utsiden og vente på at han driver og rydder, og når vi får komme inn på rommet er det første som møter oss en masse heste-plakater! Veldig type heste-jente på 11 år stil… Vi kan jo ikke la dette gå forbi i stillhet, så vi spør om han liker hester. Som vi kanskje antok er svaret ja. Det viser seg at han er ivrig sprangrytter og vi får se flust med bilder av denne fyren vi kjenner som “han tøffe hip-hop-duden” i full galopp ikledt flotte hvite ridebukser! Snakker om motsetninger.. vi fant det alle sammen utrolig sjarmerende da, det skal sies

På universitetet skjer det fremdeles svært lite, bortsett fra at blindern har begynt å mase på ledelsen om at de må gi oss privatundervisning, noe vi egentlig ikke var så veldig interessert i. Men på skolen sier de jo også at undervisningen skal komme igang på mandag. Det har de riktignok sagt i en måned nå, men vi venter som vanlig og ser. På manag skal vi vertfall ha et møte med dekanus, og kanskje vi får noen svar etterhvert, og kanskje de slipper presidenten for studentforeningen ut av fengsel snart stakkar.

Det fantastiske nettet som vi var så lykkelige over å ha funnet i leiligheten har på mystisk vis forsvunnet igjen, til vår store skuffelse. Så da blir bloggoppdateringene hakket mer sporadiske, men til gjengjeld litt mer seriøse og litt mindre spontane(les sutrete).

Klage, klage, klage…

Akkurat nå er klokken kvart på elleve i senegal og jeg sitter på verandaen min og skriver til dere om hva jeg savner akkurat nå:
-de gode vennene mine å snakke med
-Max
-brødskive
-senga mi med dyna mi
-å være frisk
-å studere, eller vertfall late som
-å ikke være skitten
-å vite noe om livet mitt mer enn 4 dager frem i tid
-en klem
-en positiv tanke
-å ikke være svett
-en god natts søvn
-en god venn
-en dag uten dårlig samvittighet
-en hjemreisedato

kan noen bare si “stakkars jenny” én gang så er jeg fornøyd!

Ny leilighet

I går flyttet Francesca og jeg fra våre respektive vertsfamilier i forstaden Guediwaye, til vår nye leilighet  rett ved universitetet. Det er VELDIG deilig. Der har vi ikke så mye, men det viktigste er på plass: vi har hver vår madrass og myggnetting, en balkong, og et bad med do og det viktigste av alt: en dusj hvor vannet kommer ovenfra! (Ihvertfall om kvelden og så lenge det er vann i leiligheten, men det er mindre viktig).

Dakar er varmt for tiden. Så vet dere det. Holder på å få heteslag og går med skaut på hodet, noe som møtes med stor entusiasme av folk på gata, de synes jeg er kjempefin! Jeg føler meg litt malplassert, skaut er for afrikanere og gamle damer, men har funnet ut at det funker for en overoppheta hviting i ny og ne.

Presidenten for syndikatet på skolen sitter fremdeles i fengsel, de vil ikke slippe han ut, og nå går ryktene om at Galy også er i fengsel, men jeg håper ikke det. Det betyr isåfall at vi må prøve å få han ut, men det skulle vel også la seg gjøre, er bare å ta på skaut. Så det er movement i Dakar. Et gryende studentopprør?

Husker at jeg var litt bekymret før jeg reiste fordi jeg hadde hørt at den faglige kvaliteten her nede ikke var så god. Hehehehehe….. Spørs om jeg i det hele tatt får gjøre meg noen erfaringer på det området gitt. Men har gitt litt opp alle funderingene, tror aldri jeg har opplevd å ha så lite kontroll over livet mitt. Som senegaleserne sier(på slutten av hver eneste samtale): Intsjallah(Hvis Gud vil).

Dessuten skal jeg begynne på fransk-kurs på mandag. Så har jeg noe å holde på med, ihvertfall noen uker fremover. Og fransk-kurset er ca et halvt minutt unna den nye leiligheten vår! Yey.

Nå skal jeg snart hjem til den veldig varme, men veldig fine og nylig desinfiserte leiligheten min og slappe av med en god bok uten masete unger som banker på døra mi etter fem minutter og ikke gir seg før jeg kommer ut igjen. Og i morgen skal jeg bade