Sierra Leone

Jeg og Anders(student fra UiO som er på utveksling i Saint-Louis) bestemte oss for å ta en ukes ferie i Sierra Leone, og fant oss en flybillett til Freetown. Det var dødskult, utrolig spennende å se et land som har vært så herjet av krig, og som fremdeles er under oppbygning. Det man ser av spor etter krigen er vel først og fremst at det er så utrolig fattig, og bebyggelsen er mye blikk og skur, og ellers ser man mange forlatte hus, eller bygninger i ruiner. Folk snakker mye om krigen, særlig hvis du spør littegrann, og man møter også på de som har fått kuttet av en arm eller to av geriljasoldatene som herjet landet i nesten 10 år.

Når det er sagt, er landet utrolig vakkert, med et tropisk klima som ikke ligner det minste på Senegal. Terrenget er veldig kupert, og det er mye skog, og milelange strender. Vi kom selvfølgelig i den varmeste måneden, med en temperatur som lå jevnt rundt 30 grader og en ganske syk luftfuktighet. Men når vi omsider fant oss en bungalow på stranda var det helt herlig. Det var det vi brukte første dagen til, når vi på tredje forsøket hadde funnet en bank som ville gi oss 1 million leoner(selvfølgelig i 2000- og 5000-lapper) i bytte mot visa-kort etter en times ventetid som jeg var så heldig å tilbringe sammen med en meget fordomsfull diamant-jeger fra New Zealand.

Vi følte oss som de eneste turistene i Sierra Leone, og etter noen dager gikk det opp for oss at det ikke var så langt fra sannheten. Folk var overrasket over å høre at vi var kommet på ferie, de hvitingene som holder liv i de små gjestehusene og restaurantene på strendene utenfor Freetown er for det meste ONG’er eller andre som jobber i byen og kommer på utflukter i helgene.

Men det var veldig kult, vi traff mange hyggelige folk som var veldig interessert i å snakke med oss, og lærte masse om landet og situasjonen de befinner seg i, selv om vi ikke alltid fikk de samme svarene på de samme spørsmålene.

Vi fikk også en heldagsutflukt med den lille fiskebåten til Tommy, hvor vi besøkte en liten øy på tuppen av the peninsula som heter Banana Island(hvor de hadde utrolig god mango), og den mest berømte stranden, River No 2, som visstnok flere ganger er kåret til en av verdens vakreste. Med god grunn!

I løpet av dagen var vi også med og forhandlet om hummere med de lokale fiskerne, og fikk forsøke å få vår egen barracuda på kroken. Det ble dessverre med forsøket, fisken var visst ikke sulten.

Etter en uke med å ha levd livet i Sierra Leone kom vi omsider hjem litt brunere, litt mettere, og kanskje litt klokere også.

Men det er virkelig et uoppdaget ferieparadis, hvor du faktisk har verdens vakreste strender helt for deg selv. Det føltes veldig trygt å være der, og alle vi møtte var veldig hyggelige, vi var på sportsdag oppe i landsbyen, og Anders hilste på faren til en av gutta vi ble kjent med som drev en liten restaurant på stranden. I forhold til andre land er de ikke så vant til turister, og det er mye mindre slitsomt enn for eksempel i Dakar hvor du faktisk ikke får gå i fred. Anbefales!