Det er utrolig hvordan det hjelper å klage litt, særlig når man får så mange hyggelige og trøstende ord tilbake! Takk skal dere jammen ha, alle sammen som har skrevet til meg om hvor teit jeg er som ønsker meg bort fra dette og hjem til kjipe ting som regn og skolebenk;)
Nå skal det også sies at alt føltes uendelig mye lettere og bedre etter bare en natts søvn, som det så ofte gjør, og denne uken er det helt supert. Har begynt på fransk-kurs(endelig) og kommet meg på trening(med afrikansk sprett-rumpe til instruktør) og trives uendelig godt i den nye leiligheten, som bare er så utrolig praktisk plassert!
I tillegg har man fått kost seg litt, vært ute på nattklubb og vært den som dro først hjem da klokken var blitt fem om morgenen, og fått noen nye venner. Det nyeste, og mest interessante bekjentskapet er Louis, som er en av disse hard core hip-hop gutta vi har blitt kjent med, de har til og med sin egen gruppe: Gunboyz. Og hvis noen skulle finne det interessant har de en video liggende ute på u-tube som heter galsen rap. (ikke det beste jeg har hørt, men utrolig stas!). Se da for deg en hip-hop fyr med caps, og deretter at du kommer hjem til han på besøk for første gang. Vi kom dit for å drikke litt øl med gutta, som er veldig hyggelige. Først må vi stå på utsiden og vente på at han driver og rydder, og når vi får komme inn på rommet er det første som møter oss en masse heste-plakater! Veldig type heste-jente på 11 år stil… Vi kan jo ikke la dette gå forbi i stillhet, så vi spør om han liker hester. Som vi kanskje antok er svaret ja. Det viser seg at han er ivrig sprangrytter og vi får se flust med bilder av denne fyren vi kjenner som “han tøffe hip-hop-duden” i full galopp ikledt flotte hvite ridebukser! Snakker om motsetninger.. vi fant det alle sammen utrolig sjarmerende da, det skal sies:)
På universitetet skjer det fremdeles svært lite, bortsett fra at blindern har begynt å mase på ledelsen om at de må gi oss privatundervisning, noe vi egentlig ikke var så veldig interessert i. Men på skolen sier de jo også at undervisningen skal komme igang på mandag. Det har de riktignok sagt i en måned nå, men vi venter som vanlig og ser. På manag skal vi vertfall ha et møte med dekanus, og kanskje vi får noen svar etterhvert, og kanskje de slipper presidenten for studentforeningen ut av fengsel snart stakkar.
Det fantastiske nettet som vi var så lykkelige over å ha funnet i leiligheten har på mystisk vis forsvunnet igjen, til vår store skuffelse. Så da blir bloggoppdateringene hakket mer sporadiske, men til gjengjeld litt mer seriøse og litt mindre spontane(les sutrete).
