Siden sist har jeg vært på stranda, vært på nattklubb, vært på Sabar og danset senegalesisk dans, vært i Guediwaye og blitt flettet av mamman min(noe som kanskje er det styggeste jeg har sett i hele mitt liv, men alle her elsker det jo..)… Har også fått beskjed fra blindern om at vi kan drite i semesteroppgave hvis universitetet i Dakar tilbyr oss privatundervisning(noe som de mente var ganske sannsynlig), og snakket med Dekanus som ikke hørtes så veldig positiv ut til at det skulle ordne seg.
Dette semesteret har for meg vært den tiden i hele mitt liv som jeg har hatt minst kontroll over hva som skjer neste dag, neste uke, neste måned, eller neste år. Og så utrolig mye frem og tilbake det har vært, og stakkars alle dere som har måttet holde ut med all klagingen min!
Til slutt, i dag, har vi fått beskjed fra blinder’n om at vi mest sannsynlig likevel får komme hjem og skrive oppgave og ha en eksamen.. Har aldri vært så forvirra i hele mitt liv, men nå ser det jammen ut som ting ordner seg likevel! Akkurat nå føles det ut som at hodet mitt skal sprenge, men det er jo heller ikke første gang i løpet av de siste to månedene..
Uansett, konklusjon: Hurra! (tror jeg)
