Nå var det fryktelig lenge siden jeg har skrevet noe her. Livet i dakar går sin vante gang; late dager, kjøre litt buss og car-rapide, spise litt ris(men det blir aldri nok), slenge ut de vante frasene på wolof, si takk og huske og snu seg hver gang man hører psssst! på gata(eller “belle-gazelle”), et par markedsrunder(stoff-markedet har etterhvert blitt en favoritt), besøk hos familien, en tur på stranda i ny og ne, og en fest i blant:)
Denne uka har faktisk Francesca og jeg tilbragt opptil flere timer på universitetsbiblioteket for å bla gjennom gamle aviser for å finne avisartikler om streiken etter at det ble klart at den skal bli gjenstand for semesteroppgave på 10 sider på fransk.. høres fryktelig mye ut når man ser det skrevet på den måten gitt.. Men det skal gå så fint, vi fortjener vel en heftig juni-måned på Blinder’n etter dette “semesteret” i Dakar.
I skrivende stund oppholder jeg meg i Senegal uten visum, og venter og håper på at jeg skal få et nytt innen jeg skal hjem. I dag har jeg ombooket billetten min, så nå har jeg endelig en dato! 19. mai er det hade Dakar og hello Paris. Den 21. toger jeg til Caen for å gjenoppleve livet på fransk studenthybel et par dager, også blir det en helg i Paris før jeg drar til Oslo den 27.
I morgen drar Francesca hjem og jeg blir helt alene i den store leiligheten! Heldigvis skal vi på en liten ukes utflukt til Casamance, hvor vi tar med oss Galy, Jally(bedre kjent som kjærlighetsonkelen) og en annen kompis som heter Meissa. Der skal vi besøke landsbyen til Galy og den gamle skolen hans, og forhåpentligvis få et par dager i solen også. Vi skal kjøre nattbåt, og Galy er veldig spent fordi han aldri har kjørt båt(og kanskje også litt fordi han ikke kan svømme, men jeg har lovet å redde han hvis båten synker så det går nok bra).
I dag fikk jeg de siste klærne mine fra skredderen, så nå er det i boks, begynner så smått å få kontroll på alt av gaver og annet som skal ordnes før hjemreise(unntatt det møkkavisumet som jeg kanskje må innse at jeg må reise hjem uten)..
I går var jeg i Guediwaye på besøk og spiste Djé bou djenne. Nam! Jally har reparert djembé-tromma til Cecilie, så fikk med meg at han stemte den(aldri tenkt så mye over at man stemmer trommer, men det skal være sikkert og visst at man gjør, og litt av en jobb er det også), og så spilte vi alle sammen litt tromme og danset litt rundt i stua, og da var det kjempestemning! Høydepunktet var kanskje da Francesca dro igang “Jeg gikk en tur på stien” mens Galy trommet i vei! Alle er veldig fornøyd, og det snakkes stadig om fletter og mesh før hjemreise.. Jeg er litt skeptisk. Tenkte det hadde vært hyggelig å tilbringe siste natten før jeg reiser i familien, og da jeg spurte om det var greit fikk jeg til svar at det var da en veldig merkelig ting å spørre om, dette er jo hjemme hos deg! Det er veldig hyggelig:)
